C4b

"Metaforer, kunst og lek kan skape sterke forbindelser og danne representasjoner for menneskelig erfaring. Forfatteren holder på med forskning på utvikling av mentalisering og endringsfaktoren lek i mentaliseringsbasert terapi (mbt-c) for barn i prosjektet Lek og mentalisering , en kvaltiativ undersøkelse av endringsfaktoren lek i psykodynamisk barneterapi (N=4). I denne forskningen har forfatteren blitt opptatt av kvalitativt beskrive og forstå hvordan kreativitet og lek bidrar til å utvikle evne til mentalisering, tilknytning og affektreglering. Forfatteren hevder at lek og kreativ aktivitet hos barn, men også hos ungdom og voksne som Winnicott postulerer være en enda mer meningsbærende og emosjonell måte å mentalisere på. Dette står i kontrast til måten pretend mode er anvendt som begrep innenfor psykoterapi med voksne, som noe falskt og frakoblet (disconnected). Hva utgjør den kvalitative forskjellen på to så forskjellige måter å snakke om et beslektet fenomen. Nick Midgley og Nicole Muller har forsøkt å skrive om utfordringene ved å jobbe med barn som er i pretend-mode (2020). De peker samtidig både på utfordringer og et utviklingspotensiale, og at dette kommer an på kvaliteten ved pretend mode og at «pretend mode må naynseres» (2020). Sammen med Stänicke (2022) har forfatteren forsøkt å nyansere ulike måter å være i pretend-mode i artikkelen og argumenterer for at pretend fasen og pretend mode både har potensiale for å være utviklende og en vei til mentalisering og kan være en måte å unngå mentalisering. Forfatterne kaller de kliniske modusene Defensiv pretend mode og Transitional Pretend mode (Cappelen & Stänicke, 2022). Forfatterne argumenterer for at kontakten med terapeuten (joint attention), affektreguleringen og meningen (potensiale for mentalisering) i leken avgjør om leken har et potensiale for å utvikle mentalisering, som et overgangsfenomen (Winnicott, 1971). Dette er det samme som vi ser i metaforer og kunstneriske uttrykk hos ungdom og voksne. I disse fenomenene blir følelser symbolisert på en meningsmettet måte, på samme måte som en kraftfull metafor. Denne måten å være i pretend mode har en helt annen kvalitet enn den defensive formen for pretend mode, der pretend mer korresponderer med å late som, som noe falskt og ikke uekte. Som i terapi med voksne der pasienten er frakoblet og representasjonen er mer frakoblet følelser og opplevelser. Erfaringen fra forskning og klinisk arbeid med barn gjennom lek kan inspirere forståelsen av symboler, metaforer og kreativitet i arbeid med ungdom og barn. Det er viktig å vurdere kvaliteten på representasjonen og relasjonen (joint attention), affekten og meningen bak representasjonen noe vi ofte kun oppfatter i den terapeutiske relasjonen er avgjørende for å vurdere dette. Forfatteren vil vise eksempler på dette fra sin forskning på MBT-C og video fra mentaliseringsbasert terapi med barn.